tirsdag 28. september 2010

hiv o hoi

Det er bare å innse at jeg er en skippertak-kvinne, også når det kommer til bloggingen. Derfor, ingen forklaring på hvorfor det er så lenge siden sist, bare en kjapp oppdatering.












Jeg har fått unna riktig så mye siden sist. Mannen går med beinet i gips (snart på 6. uka!!!!) og krykker under arm, så høstens gjøremål, ble fort mine. Prosjekt 1. ble snekring av platting. Jeg kan stolt meddele at jeg har snekret platting, og kan gjøre det igjen, helt alene, om det skulle bli nødvendig. Fyttikatta, mine muskler har ikke blitt brukt til mye snekring, kan jeg meddele (og kunne jeg kjenne). Uansett, plattingen (den delen av plattingen som sto for tur) ble ferdig, og jeg KLARTE DET. Må inrømme at jeg var litt stressa da pappa reiste og jeg sto igjen helt alene og skulle gjøre den ferdig. Det er nesten så jeg kjenner feministen i meg våkner av å ha gjennomført slik et stunt....bare nesten.
Og som ikke det var nok, at strikketøyet og husmorgjøring ble satt i annen rekke den uka jeg bygde platting, atter en gang skal jeg i ilden, VEDEN må inn før vinteren kommer. I og for seg er ikke det så ille, men jeg så for meg å måtte rygge med en henger full av ved over plenen vår som ikke er plen ennå (dvs veldig hompete), i værstefall med traktor. (!!!!!) Jeg blir svett av tanken! Men det gikk jo så bra. Ikke trengte jeg å rygge med traktoor, det gjorde svoger S. (takk) og det tok ikke mer enn en dag heller.makan til effektive hjelpere jeg hadde. Takk svigermor og svoger! for løing, og svigerfar for kapping! Takket være dere så kan vi være varme i vinter, og jeg er i bedre stand til å fylle mine husmorplikter enn jeg hadde vært skulle jeg ha tatt alt alene.

Som jeg har sagt noen ganger i løpet av de siste 6 ukene, og som jeg gjerne gjentar her, for et annet publikum: det er ikke så værst å være arbeidskar, men jeg kjenner at det hadde vært greit med ei kjærring.

Innimellom disse tingene har jeg fått tid til å strikke ferdig to prosjekter, et med noe restegarn som ikke var dumt å få brukt (nesten) opp, og en barselgave som har ligget en stund. (har bare bilde av restegarnprosjektet. Nå ligger bare en halv bolero og venter på at jeg skal fullføre, (BLÆ) men det blir en stund til, for nå skal det, i feiring av frosten, (ja, alt som KAN feires, SKAL feires. selv om ikke frosten gir noe fornemmelse av gledlige følelser, gir den oss en grunn til å feire, og det er jo gledelig i seg selv.) strikkes tynn ullgenser til knerten og selbu(lookalike) votter til meg- wohooo.